Hvordan bli rørlegger? Utdanningsløpet enkelt forklart

Utdanningsløpet enkelt forklart

Rørleggerfaget er et yrke som krever både praktisk og teoretisk kunnskap. Som rørlegger vil du være ekspert på rørtekniske installasjoner og montering av ulike rørsystemer og komponenter for alle typer installasjoner. Jobben kan innebære alt fra enkle boliginstallasjoner til automatiske brannslokkingsanlegg, vannbåren varme, trykkluft og medisinske gassanlegg. Arbeidet som en rørlegger kan variere fra enkle oppdrag som en tett vask eller toalett, til større og mer kompliserte prosjekter.

For å bli rørlegger må du ha fullført videregående opplæring. Det er også mulig å ta fagbrev som rørlegger ved å følge en lærlingordning. Lærlingordningen varer normalt i to år, og under læretiden vil du jobbe hos en godkjent lærebedrift og få opplæring i både teori og praksis. Det er også mulig å ta fagbrev som praksiskandidat, hvis du har tilstrekkelig med yrkeserfaring.

Det finnes flere skoler som tilbyr rørleggerutdanning på videregående nivå, og det lokale opplæringskontoret kan bistå med å finne riktig utdanningsløp. Det er også mulig å ta høyere utdanning innenfor rørleggerfaget, som for eksempel ingeniørutdanning innenfor VVS-faget. De fleste velger gratis utdanning direkte fra grunnskolen, men om du senere i livet vurderer å bli en rørlegger kan du f.eks ta utdanning på deltid via private skoler som K2utdanning, ulempen her er at du må punge ut med 98.800 kroner for to semester.

Hva gjør man som rørlegger?

Rørleggerfaget er mye mer variert enn mange tror. Det handler ikke bare om å bygge bad og sette opp kraner. Rørleggere jobber med alt fra enkle boliginstallasjoner til avanserte systemer som automatiske brannslokkingsanlegg, vannbåren varme, trykkluft og medisinske gassanlegg. Her er noen av de vanligste tingene en rørlegger gjør:

• Montere forskjellige rørsystemer og komponenter
• Reparere og vedlikeholde eksisterende rørsystemer
• Installere varme- og kjølesystemer
• Installere sanitæranlegg
• Installere sprinkleranlegg
• Feilsøke og reparere rørsystemer og lekkasjesøk
• Åpne tett do
• Flislegge bad
• Bytte blandebatteri

Rørleggere er involvert i alle prosjekter som handler om vann og varme, og noen jobber med avanserte gass-systemer i industrien. De har også en viktig rolle i brannvern ved å designe og montere sprinkleranlegg, og sørger for at operasjonssaler har riktig gass. Varme- og kjølesystemer i både boliger og næringsbygg er et område i vekst, og rørleggere bidrar til mer klimavennlige løsninger ved å utvikle systemer som bruker fornybar energi.

Det er mange muligheter for videreutvikling som rørlegger. Man kan ta kurs for å bli bas (leder for et arbeidslag) eller prosjektleder, eller bli sertifisert innen spesifikke områder som våtrom, gass, sprinkling og varme. Som lærling får du lønn under utdanningen, og i 2023 var gjennomsnittslønnen for en rørlegger med svennebrev 582.200 kroner i året. Lønn påvirkes av erfaring, ansvar og videreutdanning, og en nyutdannet rørlegger har ofte lavere lønn sammenlignet mot en rørlegger med flere års erfaring.

Grunnutdanning

For å bli rørlegger, kreves det en videregående utdanning. Det er flere veier til å oppnå dette, men det vanligste er å starte med Vg1 Bygg- og anleggsteknikk og deretter Vg2 Rørleggerfaget.

Videregående skole

Videregående skole er en utdanningsinstitusjon som tilbyr en rekke yrkesfaglige utdanninger. For å bli rørlegger, må man først fullføre videregående skole.

Vg1 Bygg- og anleggsteknikk

Vg1 Bygg- og anleggsteknikk er en ettårig utdanning som gir en introduksjon til bygg- og anleggsbransjen. Her vil elevene lære om grunnleggende byggteknikk og konstruksjon, og få en innføring i ulike yrker innenfor bransjen. Dette er en god start for de som ønsker å bli rørlegger, da det gir en solid grunnleggende forståelse av bygg- og anleggsbransjen.

Vg2 Rørleggerfaget

Vg2 Rørleggerfaget er en toårig utdanning som gir elevene en dypere forståelse av rørleggerfaget. Her vil elevene lære om ulike rørsystemer og komponenter, og få praktisk erfaring med installasjon av disse. Utdanningen vil også fokusere på sikkerhet og miljøhensyn, og gi elevene en forståelse av lover og forskrifter som gjelder innenfor faget.

Det er viktig å merke seg at det finnes alternative veier til å bli rørlegger, som for eksempel å ta en lærlingplass direkte etter ungdomsskolen. Uansett vei man velger, er det viktig å ha en solid grunnleggende forståelse av faget for å lykkes som rørlegger.

Fagbrev og svennebrev

For å bli rørlegger i Norge, må man ha et fagbrev eller svennebrev. Dette er et bevis på at man har fullført en godkjent utdanning og bestått en svenneprøve.

Les også: Slik hjelper de lærlingene til å bestå svenneprøven

Lærekontrakt

Før man kan begynne på utdanningen, må man finne en bedrift som vil ta inn lærlinger. Dette gjøres gjennom å inngå en lærekontrakt med en godkjent bedrift. Lærekontrakten er en avtale mellom lærling, bedrift og fylkeskommunen om opplæring i bedriften og skolegang på videregående skole.

På Rørleggerlisten.no kan du se sertifiseringen "Godkjent lærerbedrift" på firmaprofilen, bedrifter som har denne logoen kan ta deg i mot som lærling.

Praksisperiode

Utdanningen består av to år på skole og to år som lærling i en bedrift. I løpet av læretiden vil man få praksis i bedriften og delta i ulike oppgaver og prosjekter. Det er viktig å ha god arbeidsmoral og interesse for faget for å få mest mulig ut av læretiden.

{{cta}}

Eksamen og svenneprøve

Etter fullført utdanning og læretid, må man bestå en svenneprøve for å få fagbrev eller svennebrev. Svenneprøven består av en praktisk og en teoretisk del, og blir gjennomført foran en fagkyndig kommisjon.

Det er viktig å være godt forberedt til svenneprøven og ha god kunnskap om faget. Det er også viktig å ha god arbeidsmoral og evne til å samarbeide med andre for å gjøre en god jobb.

Å ta fagbrev eller svennebrev som rørlegger gir gode jobbmuligheter og muligheter for videreutdanning innenfor faget.

Videreutdanning og spesialisering

Å bli rørlegger krever en viss grad av utdanning og opplæring. Men det betyr ikke at du må stoppe der. Det finnes flere muligheter for videreutdanning og spesialisering innenfor rørleggerfaget. Dette kan hjelpe deg med å utvide dine ferdigheter og kunnskaper, og åpne opp for flere karrieremuligheter.

Teknisk fagskole

En teknisk fagskole er en videreutdanning som gir deg en høyere grad av spesialisering innenfor rørleggerfaget. Dette vil gi deg en dypere forståelse av faget og gjøre deg i stand til å ta på deg mer avanserte oppgaver. En teknisk fagskole kan også gi deg en fordel når det gjelder å søke jobber og få høyere lønn.

Mesterbrev

Et mesterbrev er en høyere grad av sertifisering innenfor rørleggerfaget. Dette krever vanligvis flere års erfaring som rørlegger, samt beståtte eksamener og en godkjent mesteroppgave. Å ha et mesterbrev kan gi deg en fordel når det gjelder å søke jobber og åpne opp for flere karrieremuligheter.

Videre kurs og sertifiseringer

Det finnes også flere videre kurs og sertifiseringer innenfor rørleggerfaget. Dette kan hjelpe deg med å utvide dine ferdigheter og kunnskaper, og gjøre deg i stand til å ta på deg mer spesialiserte oppgaver. Eksempler på videre kurs og sertifiseringer inkluderer kurs innenfor varmepumper, solenergi og vannbehandling.

Det er viktig å huske på at videreutdanning og spesialisering kan ta tid og kreve en viss grad av innsats og engasjement. Men det kan også åpne opp for flere karrieremuligheter og gi deg en fordel når det gjelder å søke jobber og få høyere lønn.

Anbefalte sider og kilder

• Blirørlegger.no
• Rornorge.no/utdanning
• Utdanning.no
• k2utdanning.no
• https://www.vvsdagene.no/ (Norges største VVS messe)

‍